Avreise

Det er tidlig om morgenen andre juledag, og mens resten av landet sover søtt, er vi fem sprell våkne hedmarkinger som knapt har sovet i hele natt. Nå sitter vi i hvert vårt hus med koffertene ferdigpakket, frokosten på bordet og nervøse familiemedlemmer rundt oss. Om ikke lenge skal vi sette oss inn i bilene med foreldrene våre bak rattet, og ta turen innover til Gardermoen flyplass.

Når vi ankommer Gardermoen blir det lett å finne hverandre, for vi som skal reise har alle på oss blå CISV-gensere og matchende hekleluer. Vi skal fordele den typisk norske maten vi har med oss og putte litt i hver koffert, og så er vi klare for check-in. Mens vi står i køen kommer sjettemann i reisefølget, juniorlederen Hoover fra Trondheim, og nå er vi endelig fulltallige. Så sender vi bagasjen avgårde mot Sao Paulo, får boardingpassene våre og trekker mot sikkerhetskontrollen med familiene våre i hælene.

Så sier vi farvel til mamma og pappa, småsøsken og storesøsken, og forsvinner inn i sikkerhetskontrollen med litt blandede følelser. Det er litt rart å reise fra dem, men mest av alt er vi nok kjempespente og glade for at vi endelig skal på leir!

Etter noen timer har vi landet trygt i München, hvor vi oppholder oss i seks (lange) timer før vi setter oss på flyet til Sao Paulo. På flyet møter vi faktisk den danske delegasjonen for første gang! Så sovner vi forhåpentligvis i flysetene våre og våkner ikke før vi lander i Brasil... kan man jo håpe på ;) 

På flyplassen i Sao Paulo blir vi møtt av barnas to vertsfamilier; én for jentene og én for guttene. Vertsfamiliene er lokale CISV-medlemmer, og skal ha barna hos seg de to første dagene. For mens barna blir med vertsfamiliene sine, blir lederne sendt videre til leirstedet for en helg full av forberedelser til barnas ankomst noen dager senere. Dere kan tro det blir et herlig gjensyn når delegasjonen blir samlet igjen ca 29. desember! Da blir det ekstra tydelig for oss at vi har blitt som en liten familie, for sånn er det når man er langt hjemmefra.

Sånn kommer det til å bli. Internettet på leirstedet er nok ikke verdens mest stabile, så vi vet ikke helt hvor mye vi får oppdatert bloggen mens vi er borte. Men litt skal vi love å få til!